Insekthypersensitivitet hos hest

Aetiologi
Dette er den vanligste allergiske hudsykdommen hos hest. Det dreier seg om en allergisk reaksjon mot spyttet fra diverse bitende insekter (Culicoides, Simulium, Stomoxys mfl).  Både  type I og type IV hypersensitivitetsreaksjoner er involvert. Mest oppmerksomhet er rettet mot Culicoides (sviknott) og man har nå identifisert saliva allergen fra Culicoides sonorensis (Langner et al). Det finnes over 1000 Culicoides arter globalt og 30-40 arter regionalt.
Det foreligger en genetisk predisposisjon hos Islandshest. Symptomer ses særlig hos importerte hester (sykdomsprevalens 26% når født på Island, sammenlignet med 6.6% hos Islandshest født i Sverige).  I en svensk studie med 441 Islandshester var ca 15% av hestene affiserte. Andre ponniraser og Friesere ser ellers ut til å være overrepresentert, men sykdommen kan ramme alle hester og i alle aldre.
Det hersker ingen tvil om at IgE antistoffer spiller en rolle ved insekthypersensitivitet hos hest. IgE antistoffer mot Culicoides kan finnes hos alle hester som har vært utsatt for stikk av sviknott. En studie har vist at spesifikke IgE antistoffer mot culicoides ikke kunne påvises hos hester utenfor sesongen når de kliniske symptomene var borte. IgE mot Culicoides kunne heller ikke påvises hos hester på Island hvor Culicoides ikke finnes (Wilson et al).

Kliniske symptomer
Problemene starter som regel i 2-4 års alderen (ofte i løpet av den 3. beitesesongen hvis født på Island, den 4. hvis født i Sverige). I Skandinavia starter sesongen på våren (april) og varer til høsten (oktober).
Som regel ser man papler og flassende eksem i man- og hale regionen og langs rygglinjen. Ører, området mellom kjevene, bryst og midtre buklinje kan også være affisert. Sterk kløe fører til at hesten skubber av seg man- og halehårene og påfører seg selv sår som kan bli sekundært infiserte. Urtikaria og eosinofile granulomer er også beskrevet. Symptomene forverres år etter år slik at noen hester aldri får tilbake pelsen/håret om vinteren.
Enkelte individer kan bli så syke (hudinfeksjoner, vekttap, adferdsendring) at de ikke kan brukes om sommeren (opp til 50% reduksjon av bruksverdi forekommer).

Diagnose
Diagnosen stilles på grunnlag av en god anamnese, klinisk undersøkelse og respons på insekt kontroll.  Aktuelle differensialdiagnoser (atopi, fôrallergi, kontaktallergi, legemiddelbivirkning, skabb, lus, oxyuriasis, strongyloidosis) må utelukkes. En allergitest kan benyttes for å bekrefte den kliniske diagnosen og identifisere hvilken insektgruppe hesten er mest følsom for. Allergitesten kan også være nyttig for å overbevise eieren om viktigheten av effektiv insektbekjempelse. Testresultatet kan benyttes til å fremstille allergenspesifikk immunterapi.

Hvilken test og når?
Intradermal test: 80% av klinisk insektallergiske hester viser multiple reaksjoner, men standardiserte ekstrakter er ikke tilgjengelig.
Histamin release test som induserer basofil degranulasjon er en god test men krever en veldig fersk blodprøve.
In vitro test ALLERCEPT™ Fсє R1α-mastcelle receptor, insekt panel: 70% av hester med insekthypersensitivitet er positive, men også 30% av klinisk friske hester tester positiv på IgE under insektsesongen. Blodprøven kan tas 4-5 uker etter oppstart av symptomer. Utenfor sesongen vil insekt IgE synke drastisk og det er derfor ingen vits å ta en slik test om vinteren.

Terapi mot insekt hypersensitivitet
Denne består av å unngå kontakt med insektene, insekt-kontroll, kløedempende behandling og eventuelt allergenspesifikk immunterapi.
.
Unngå kontakt med insektene og insekt kontroll:
Identifiser insektene hesten ikke tåler (kliniske symptomer + allergitest) og se til at hesten ikke blir bitt av disse.
Klegg (Tabanus) og stikkflue (Stomoxys) er dagaktive og hesten bør oppstalles på dagtid.  Knott (simulium), mygg (culex) og sviknott (culicoides) er mest aktive fra sen ettermiddag til tidlig morgen og oppstalles på denne tiden.  Hesten skal ikke oppholde seg i nærheten av stående vann. Flytt hesten til et område med mindre knott og mer vind (fjellbeite eller sjøbeite).  Insektdekken eller Boett pyjama kan hjelpe mange pasienter. Stallen må gjøres ”insekt-tett” – myggnettingen må være veldig finmasket og både nettingen og stallen bør sprayes regelmessig med insektspray. Sterke vifter hjelper til å holde Culicoides unna. I USA anbefales et apparat som kalles ”Mosquito Magnet” som tiltrekker seg de blodsugende insektene ved hjelp av CO2 (www.global.mosquitomagnet.com). Insektrepellerende midler som inneholder minst 2% permethrin anbefales, men har ikke alltid ønsket effekt selv om den appliseres daglig (for eksempel Switch pour on). Citronella har ingen effekt.

Kløedempende behandling:
Lokalbehandling med produkter som inneholder havremel har lett kløedempende og kjølende effekt (for eksempel VetriDerm Intensive Conditioner eller VetriDerm Intensive Softener).  Lys sulfonert skiferolje i gelform, applisert to ganger daglig, har vist å kunne dempe betennelsen og fremskynde helingsprosessen (Schwenzer et al). 
Dersom en hudinfeksjon oppstår sekundært, øker kløen. Infeksjonen må behandles lokalt med shampo (for eksempel benzoylperoksid, klorheksidin, eddiksyre/borsyre), eventuelt også systemisk med antibiotika.

Antihistaminer fungerer best som forebyggende behandling. Prøv hydroxyzin (Atarax) 1-2mg/kg 2-3 ganger daglig.  Bivirkninger som tretthet og forandret adferd kan ses.  OBS: teratogen! Antihistaminer kan gi bedre effekt sammen med fettsyrer og kan også kombineres med prednisolon. Cetirizin fungerer ikke ved insekthypersensitivitet (Olsén et al.)

Prednisolon har en meget god kløedempende effekt og kan være nødvendig i kortere perioder.  Forsøk med en startdose på 0,8-2mg/kg om morgenen inntil kløen er under kontroll, så reduksjon til 0,25-1mg/kg om morgenen. Deretter forsøkes reduksjon til lavest mulig dosering annenhver dag.  Jo bedre insektkontroll man utøver, desto mindre prednisolon behøves. Vær oppmerksom på faren for laminittutvikling ved bruk av kortison- spesielt hos ponnier.   Man kan forsøke å kombinere prednisolon med pentoksyfyllin (Trental) 10mg/kg to ggr/dag).
Omega-3 fettsyrer (f. eks. Dr.Baddakys Fiskeolje) har synergistisk effekt med antihistaminer/steroider i den betennelsesdempende prosessen.  Studier fra mennesker og hund viser god effekt.  Vi mangler gode studier fra hest. Man kan forsøke å gi 30-50 ml fiskeolje til hest daglig. 
Allergenspesifikk immunterapi med insekt ekstrakter er tilgjengelig og kan være nyttig for yngre hester. Det er viktig å starte en slik immunterapi innen 1-2 år etter at symptomene har vist seg. God oppfølging og samtidig insektkontroll kan gi bedre effekt.  Det finnes kun få publiserte studier som omhandler immunterapi gitt til hester med insekt hypersensitivitet. I en studie var det ingen effekt (Barbet et al), mens i en annen ble 9 av 10 hester mye bedre (Anderson et al).
DNA vaksinasjon som fører til en TH2 respons kan være fremtidens måte å behandle allergiske sykdommer hos hest på. Det gjenstår en god del forskning på dette området.

Juni 2010

Babette Baddaky Taugbøl
Veterinær og dermatolog

Noen utvalgte referanser:
Andersen, G.S. Belton, P. et al. Immunotherapy trial for horses in British Columbia with Culicoides (Diptera: Ceratopogonidae) hypersensitivity. J Med Entomog. 1996 May;33(3):458-66.
Barbet , J.L., Bevier D., Greiner, E.C. Specific immunotherapy in the treatment of Culicoides hypersensitivity in horses: a double-blind study. Equine Vet J. 1990 Jul,22(4):232-5.
Langner, K.F.A., Jarvis, D.L., et al. Identification, expression and characterization of a major salivary allergen (Cul s1) of the biting midge Culicoides sonorensis relevant for summer eczema in horses. Int J Parasitol. 2009 January;39(2): 243-250.
Olsén L, Bondesson U, Broström H, Olsson U, Mazogi B, Sundqvist M, Tjälve H, Ingvast-Larsson C. Pharmacokinetics and effects of cetirizine in horses with insect bite hypersensitivity. Vet J. 2010 Jan 22.
Schwenzer, K, Gayko, G., Kainz, S. Anwendung von Ichthyol (Helles Sulfoniertes Schieferöl) zur Behandlung des Sommereksems beim Pferd. Praktischer Tierarzt 2009, 90: 5, 430-439.
Wilson, A.D., Harwood, L.J. et al. Detection of IgG and IgE serum antibodies to Culicoides salivary gland antigens in horses with insect dermal hypersensitivity (sweet itch). Equine Vet J. 2001 Nov;33(7):707-13.

 

Hest med halekløe
Hest med hinsekthypersensitivitet